Hagen for alle

Rådyr om vinteren, grevling som gravde opp for to år siden, og i år et super-nysgjerrig ekorn som helt uten skrupler går inn i drivhuset. Den lille nysgjerrigperen kikker litt på meg før han fortsetter inn i drivhuset… Jeg måtte flytte gulrøttene så de ikke stod på bakken rett innenfor døra, for den lille rakkeren syntes det var veldig spennende!

Joda, det er vakkert her på Øst-Modum og vi koser oss med et rikt dyreliv. For hvert år som går tar jeg mer og mer inn i drivhuset, og kommer også i høst til å dekke til så ikke de flotte rådyrene skal spise opp alt som er grønt rundt her i løpet av vinteren. Temperaturen er til tider også en utfordring, så jeg er så glad for drivhuset mitt, fordi når de varme sommerdagene er over kommer høstfølelsen ganske så raskt! Da er det fint å sette på termostaten i drivhuset, så det som ikke er ferdig høstet kan bli modent der!

Status i hagen nå er at det er tid for å høste, og den flotte tiden som er nå er jo på mange måter den beste, å se hva som har blitt vellykket og ikke. I år har det vært veldig mye som har vært vellykket – lurer på om jeg begynner å få dreisen på dette her… Jeg hadde en nabo på besøk som syntes plenen min var så fin at hun bare måtte ta av seg på bena og gå barbent for å kjenne det myke gresset! I tillegg begynte vi med yoga, og hun (forsøkte) å lære meg å stå på hodet! Tok det som et stort komplement at hun sa og gjorde det!

Mye har skjedd i hagen siden forrige innlegg, noen tilbakeblikk fra mai i dette og påfølgende innlegg.

Rødbetene som jeg skrev om i våres ble altså så vellykket at jeg gikk helt fra konseptene! De var store som grapefrukt. Det viste seg å være en variant som heter polkabeter, fordi den er rød- og hvitstripete inni – er utrolig lekre! De farger mindre enn de vanlige rødbetene, og de trenger litt kortere tid i ovnen for å bli ferdige. Jeg fant en oppskrift på salat med brie og honningglaserte valnøtter, den har jeg laget med suksess to ganger i år, og har planer om å lage den en gang til med den siste rødbeten som fortsatt står i jorda! Rødbetene ble plantet i den ene pallekarmen med bokashi, det er nok mitt hemmelige våpen… To av rødbetene ble satt i en annen pallekarm, men de ble så små at jeg rett og slett la de i komposten.

Et nytt «sandwich-bed» lagde jeg på nordsiden av hytta, og satt squash og gulrøtter der. Tenkte at det var en fin samplanting, noe over og noe under bakken, men de tre (!) squash-plantene har rett og slett kuppa hele bedet og tatt over hele bedet. De stakkars gulrøttene vet jeg ikke hvordan det kommer til å gå med. Ekornet kunne jo fått seg et herremåltid… Trøsten er jo at squashen er snart ferdig høstet, så da kan gulrøttene få hele det flotte bedet for seg selv, så er det bare å håpe!

Sandwich-bed er et bed bestående av ulike ting fra naturen lag på lag, og jord på toppen. Jeg tok to pallekarmer oppå hverandre, fordi dette stedet er helt umulig å grave i, bare masse stein i bakken. For sikkerhets skyld la jeg papp i bunn (uten spiker, stifter eller rester av tape/plast), så en del kvister og kapp fra hekker. Fordi jeg høstet rabarbraen samtidig kunne jeg bruke de enorme bladene som et eget lag i bedet. Deretter hadde jeg på et lag fra komposthaugen, før jeg tok bokashi som var lagret i vinter i to blå tønner fra Felleskjøpet. Tilslutt la jeg på litt vanlig jord øverst, som jeg så satte tre squash-planter i, og altså gulrøttene fra melkekartongene i vinter innimellom de tre plantene, og langs kanten av pallekarmen. I dette bedet har jeg høstet squash i «hopetall»! Den minste har vært 1,1 kg og 30 cm, mens den største har vært på 2 kilo og 38 cm, diameter 13 cm. Dette er frø jeg kjøpte i Portugal i fjor, og som tydeligvis er en blanding av den vanlige avlange squashen, og de runde jeg fikk i fjor. Av de tre plantene jeg har i år, er en med de vi er mest vant til fra butikken her i landet, og de andre to er runde frukter. De har jeg ennå ikke høstet noen av, men de er på størrelse med vanlig håndballer allerede …

Jordbærne trodde jeg jo var tapt, rådyrene hadde jo spist opp nær sagt alt – se bilde i innlegget fra mai. Jeg syntes det var for ille å kaste de, så jeg tok opp de fire små plantene som stod igjen, la på et ekstra lag bark, og satt de ned igjen, etter å ha «frisert» de for visne blader og grener. Så la jeg over det flotte trekket med strikk som jeg kjøpte i fjor på plantasjen (og som passer akkurat til de store pallekarmene), og gjødslet. Det ble rett og slett en suksess, jeg har høstet tre til fire fulle kurver jordbær, i tillegg til at vi har gått og spist rett fra planene. Lykke!!

Klemtasien trodde jeg også «var kjørt», men jeg satt et par sommerblomster tett inntil den, og i løpet av sommeren har den også klatret oppover veggen, og fått noen nydelige lilla blomster. Det er om å gjøre å ikke gi opp før sola har fått tint jorda ordentlig, så jeg må være tålmodig! Det er ikke mye sol i hagen om vinteren, det er først i mars/april at sola varmer opp bakken, så moralen er at vi (jeg) må vente – og ikke gi opp noen planter før ut i mai…

Rhododendron min, som jeg faktisk hadde gitt opp i fjor, så også ganske så puslete ut etter den tøffe vinteren, med ennå flere visne blader. Den er for øvrig i lyng-famlien ifølge Wikipedia. Merkelig synes jeg når den er så vanskelig å få til! Lyng vokser jo over alt… I alle fall var det ikke noen annen utvei enn å grave den opp, men jeg synes det var brutalt å bare hive den i komposten, så jeg satt rota i ei bøtte, og plasserte den – egentlig midlertidig – i skyggen borte ved vannstasjonen. Jeg hadde helt glemt planten inntil jeg måtte flytte den for å klippe plenen for noen uker siden, og da var det kommet masse friske fine nye grønne blader, så den må i bakken igjen til høsten, et sted det er litt sol og litt skygge. Tror min stod i for næringsrik jord, og for mye sol, men det skal det bli en endring på til høsten!